Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "ventitare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventito	ventitor
2. Person Singular	ventitas	ventitaris, uentitare
3. Person Singular	ventitat	ventitatur
1. Person Plural	ventitamus	ventitamur
2. Person Plural	ventitatis	ventitamini
3. Person Plural	ventitant	ventitantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitabam	ventitabar
2. Person Singular	ventitabas	ventitabare, ventitabaris
3. Person Singular	ventitabat	ventitabatur
1. Person Plural	ventitabamus	ventitabamur
2. Person Plural	ventitabatis	ventitabamini
3. Person Plural	ventitabant	ventitabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitabo	ventitabor
2. Person Singular	ventitabis	ventitabere, ventitaberis
3. Person Singular	ventitabit	ventitabitur
1. Person Plural	ventitabimus	ventitabimur
2. Person Plural	ventitabitis	ventitabimini
3. Person Plural	ventitabunt	ventitabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitavi	—
2. Person Singular	ventitavisti	—
3. Person Singular	ventitavit	—
1. Person Plural	ventitavimus	—
2. Person Plural	ventitavistis	—
3. Person Plural	uentitavere, ventitaverunt, uentitare	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitaveram	—
2. Person Singular	ventitaras, ventitaveras	—
3. Person Singular	ventitaverat	—
1. Person Plural	ventitaveramus	—
2. Person Plural	ventitaveratis	—
3. Person Plural	ventitaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitavero	—
2. Person Singular	ventitaveris, ventitaris	—
3. Person Singular	ventitaverit	—
1. Person Plural	ventitaverimus	—
2. Person Plural	ventitaveritis	—
3. Person Plural	ventitaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitem	ventiter
2. Person Singular	ventites	ventiteris, ventitere
3. Person Singular	ventitet	ventitetur
1. Person Plural	ventitemus	ventitemur
2. Person Plural	ventitetis	ventitemini
3. Person Plural	ventitent	ventitentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	uentitarem	ventitarer
2. Person Singular	ventitares	ventitarere, ventitareris
3. Person Singular	ventitaret	ventitaretur
1. Person Plural	ventitaremus	ventitaremur
2. Person Plural	ventitaretis	ventitaremini
3. Person Plural	ventitarent	ventitarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitaverim	—
2. Person Singular	ventitaveris, ventitaris	—
3. Person Singular	ventitaverit	—
1. Person Plural	ventitaverimus	—
2. Person Plural	ventitaveritis	—
3. Person Plural	ventitaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	ventitavissem	—
2. Person Singular	ventitavisses	—
3. Person Singular	ventitavisset	—
1. Person Plural	ventitavissemus	—
2. Person Plural	ventitavissetis	—
3. Person Plural	ventitavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	uentitare	ventitasse, ventitavisse
Passiv	ventitari, ventitarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	ventita	uentitare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	ventitate	ventitamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	ventitato	ventitator
3. Person Singular	ventitato	ventitator
2. Person Plural	ventitatote	—
3. Person Plural	ventitanto	ventitantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Substantiv

	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	ventitione	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum