Formentabelle zu „rogitare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogito | rogitor |
2. Person Singular | rogitas | rogitare, rogitaris |
3. Person Singular | rogitat | rogitatur |
1. Person Plural | rogitamus | rogitamur |
2. Person Plural | rogitatis | rogitamini |
3. Person Plural | rogitant | rogitantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitabam | rogitabar |
2. Person Singular | rogitabas | rogitabare, rogitabaris |
3. Person Singular | rogitabat | rogitabatur |
1. Person Plural | rogitabamus | rogitabamur |
2. Person Plural | rogitabatis | rogitabamini |
3. Person Plural | rogitabant | rogitabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitabo | rogitabor |
2. Person Singular | rogitabis | rogitabere, rogitaberis |
3. Person Singular | rogitabit | rogitabitur |
1. Person Plural | rogitabimus | rogitabimur |
2. Person Plural | rogitabitis | rogitabimini |
3. Person Plural | rogitabunt | rogitabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitavi | — |
2. Person Singular | rogitavisti | — |
3. Person Singular | rogitavit | — |
1. Person Plural | rogitavimus | — |
2. Person Plural | rogitavistis | — |
3. Person Plural | rogitare, rogitavere, rogitaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitaveram | — |
2. Person Singular | rogitaveras | — |
3. Person Singular | rogitaverat | — |
1. Person Plural | rogitaveramus | — |
2. Person Plural | rogitaveratis | — |
3. Person Plural | rogitaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitavero | — |
2. Person Singular | rogitaris, rogitaveris | — |
3. Person Singular | rogitaverit | — |
1. Person Plural | rogitaverimus | — |
2. Person Plural | rogitaveritis | — |
3. Person Plural | rogitaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitem | rogiter |
2. Person Singular | rogites | rogitere, rogiteris |
3. Person Singular | rogitet | rogitetur |
1. Person Plural | rogitemus | rogitemur |
2. Person Plural | rogitetis | rogitemini |
3. Person Plural | rogitent | rogitentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitarem | rogitarer |
2. Person Singular | rogitares | rogitarere, rogitareris |
3. Person Singular | rogitaret | rogitaretur |
1. Person Plural | rogitaremus | rogitaremur |
2. Person Plural | rogitaretis | rogitaremini |
3. Person Plural | rogitarent | rogitarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitaverim | — |
2. Person Singular | rogitaris, rogitaveris | — |
3. Person Singular | rogitaverit | — |
1. Person Plural | rogitaverimus | — |
2. Person Plural | rogitaveritis | — |
3. Person Plural | rogitaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | rogitavissem | — |
2. Person Singular | rogitavisses | — |
3. Person Singular | rogitavisset | — |
1. Person Plural | rogitavissemus | — |
2. Person Plural | rogitavissetis | — |
3. Person Plural | rogitavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | rogitare | rogitavisse |
Passiv | rogitari, rogitarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | rogita | rogitare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | rogitate | rogitamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | rogitato | rogitator |
3. Person Singular | rogitato | rogitator |
2. Person Plural | rogitatote | — |
3. Person Plural | rogitanto | rogitantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | rogitata, rogitatum, rogitatus | rogitata, rogitatae, rogitati |
Genitiv | rogitatae, rogitati | rogitatarum, rogitatorum |
Dativ | rogitatae, rogitato | rogitatis |
Akkusativ | rogitatam, rogitatum | rogitata, rogitatas, rogitatos |
Ablativ | rogitata, rogitato | rogitatis |
Vokativ | rogitata, rogitate, rogitatum | rogitata, rogitatae, rogitati |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | rogitatura, rogitaturum, rogitaturus | rogitatura, rogitaturae, rogitaturi |
Genitiv | rogitaturae, rogitaturi | rogitaturarum, rogitaturorum |
Dativ | rogitaturae, rogitaturo | rogitaturis |
Akkusativ | rogitaturam, rogitaturum | rogitatura, rogitaturas, rogitaturos |
Ablativ | rogitatura, rogitaturo | rogitaturis |
Vokativ | rogitatura, rogitature, rogitaturum | rogitatura, rogitaturae, rogitaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | rogitanda, rogitandum, rogitandus | rogitanda, rogitandae, rogitandi |
Genitiv | rogitandae, rogitandi | rogitandarum, rogitandorum |
Dativ | rogitandae, rogitando | rogitandis |
Akkusativ | rogitandam, rogitandum | rogitanda, rogitandas, rogitandos |
Ablativ | rogitanda, rogitando | rogitandis |
Vokativ | rogitanda, rogitande, rogitandum | rogitanda, rogitandae, rogitandi |
152 (235) Formen für „rogitare“