Formentabelle zu „redhibere“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibeo | redhibeor |
2. Person Singular | redhibes | redhibere, redhiberis |
3. Person Singular | redhibet | redhibetur |
1. Person Plural | redhibemus | redhibemur |
2. Person Plural | redhibetis | redhibemini |
3. Person Plural | redhibent | redhibentur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibebam | redhibebar |
2. Person Singular | redhibebas | redhibebare, redhibebaris |
3. Person Singular | redhibebat | redhibebatur |
1. Person Plural | redhibebamus | redhibebamur |
2. Person Plural | redhibebatis | redhibebamini |
3. Person Plural | redhibebant | redhibebantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibebo | redhibebor |
2. Person Singular | redhibebis | redhibebere, redhibeberis |
3. Person Singular | redhibebit | redhibebitur |
1. Person Plural | redhibebimus | redhibebimur |
2. Person Plural | redhibebitis | redhibebimini |
3. Person Plural | redhibebunt | redhibebuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibui | — |
2. Person Singular | redhibuisti | — |
3. Person Singular | redhibuit | — |
1. Person Plural | redhibuimus | — |
2. Person Plural | redhibuistis | — |
3. Person Plural | redhibuere, redhibuerunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibueram | — |
2. Person Singular | redhibueras | — |
3. Person Singular | redhibuerat | — |
1. Person Plural | redhibueramus | — |
2. Person Plural | redhibueratis | — |
3. Person Plural | redhibuerant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibuero | — |
2. Person Singular | redhibueris | — |
3. Person Singular | redhibuerit | — |
1. Person Plural | redhibuerimus | — |
2. Person Plural | redhibueritis | — |
3. Person Plural | redhibuerint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibeam | redhibear |
2. Person Singular | redhibeas | redhibeare, redhibearis |
3. Person Singular | redhibeat | redhibeatur |
1. Person Plural | redhibeamus | redhibeamur |
2. Person Plural | redhibeatis | redhibeamini |
3. Person Plural | redhibeant | redhibeantur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhiberem | redhiberer |
2. Person Singular | redhiberes | redhiberere, redhibereris |
3. Person Singular | redhiberet | redhiberetur |
1. Person Plural | redhiberemus | redhiberemur |
2. Person Plural | redhiberetis | redhiberemini |
3. Person Plural | redhiberent | redhiberentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibuerim | — |
2. Person Singular | redhibueris | — |
3. Person Singular | redhibuerit | — |
1. Person Plural | redhibuerimus | — |
2. Person Plural | redhibueritis | — |
3. Person Plural | redhibuerint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | redhibuissem | — |
2. Person Singular | redhibuisses | — |
3. Person Singular | redhibuisset | — |
1. Person Plural | redhibuissemus | — |
2. Person Plural | redhibuissetis | — |
3. Person Plural | redhibuissent | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | redhibe | redhibere |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | redhibete | redhibemini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | redhibeto | redhibetor |
3. Person Singular | redhibeto | redhibetor |
2. Person Plural | redhibetote | — |
3. Person Plural | redhibento | redhibentor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | redhibita, redhibitum, redhibitus | redhibita, redhibitae, redhibiti |
Genitiv | redhibitae, redhibiti | redhibitarum, redhibitorum |
Dativ | redhibitae, redhibito | redhibitis |
Akkusativ | redhibitam, redhibitum | redhibita, redhibitas, redhibitos |
Ablativ | redhibita, redhibito | redhibitis |
Vokativ | redhibita, redhibite, redhibitum | redhibita, redhibitae, redhibiti |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | redhibens | redhibentes, redhibentia |
Genitiv | redhibentis | redhibentium, redhibentum |
Dativ | redhibenti | redhibentibus |
Akkusativ | redhibens, redhibentem | redhibentes, redhibentia |
Ablativ | redhibente, redhibenti | redhibentibus |
Vokativ | redhibens | redhibentes, redhibentia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | redhibitura, redhibiturum, redhibiturus | redhibitura, redhibiturae, redhibituri |
Genitiv | redhibiturae, redhibituri | redhibiturarum, redhibiturorum |
Dativ | redhibiturae, redhibituro | redhibituris |
Akkusativ | redhibituram, redhibiturum | redhibitura, redhibituras, redhibituros |
Ablativ | redhibitura, redhibituro | redhibituris |
Vokativ | redhibitura, redhibiture, redhibiturum | redhibitura, redhibiturae, redhibituri |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | redhibendum, redhibenda, redhibendus | redhibenda, redhibendae, redhibendi |
Genitiv | redhibendae, redhibendi | redhibendarum, redhibendorum |
Dativ | redhibendo, redhibendae | redhibendis |
Akkusativ | redhibendum, redhibendam | redhibenda, redhibendas, redhibendos |
Ablativ | redhibendo, redhibenda | redhibendis |
Vokativ | redhibendum, redhibenda, redhibende | redhibenda, redhibendae, redhibendi |
152 (225) Formen für „redhibere“