Formentabelle zu „punire“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punio | punior |
| 2. Person Singular | punis | puniris |
| 3. Person Singular | punit | punitur |
| 1. Person Plural | punimus | punimur |
| 2. Person Plural | punitis | punimini |
| 3. Person Plural | puniunt | puniuntur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punbam, puniebam | puniebar |
| 2. Person Singular | punbas, puniebas | puniebare, puniebaris |
| 3. Person Singular | puniebat, punbat | puniebatur |
| 1. Person Plural | punbamus, puniebamus | puniebamur |
| 2. Person Plural | punbatis, puniebatis | puniebamini |
| 3. Person Plural | punbant, puniebant | puniebantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | puniam, punibo | puniar, punibor |
| 2. Person Singular | punibis, punies | puniberis, puniere, punieris |
| 3. Person Singular | punibit, puniet | punietur, puniberit |
| 1. Person Plural | punibimus, puniemus | punibimur, puniemur |
| 2. Person Plural | punibitis, punietis | punibimini, puniemini |
| 3. Person Plural | punibunt, punient | punibuntur, punientur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punivi | — |
| 2. Person Singular | punivisti | — |
| 3. Person Singular | puniit, punivit, puntavit | — |
| 1. Person Plural | punivimus | — |
| 2. Person Plural | punivistis | — |
| 3. Person Plural | puniere, punierunt, punivere, puniverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | puniveram | — |
| 2. Person Singular | puniveras | — |
| 3. Person Singular | puniverat | — |
| 1. Person Plural | puniveramus | — |
| 2. Person Plural | puniveratis | — |
| 3. Person Plural | puniverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punivero | — |
| 2. Person Singular | punieris, puniveris | — |
| 3. Person Singular | puniverit | — |
| 1. Person Plural | puniverimus | — |
| 2. Person Plural | puniveritis | — |
| 3. Person Plural | puniverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | puniam | puniar |
| 2. Person Singular | punias | puniare, puniaris |
| 3. Person Singular | puniat | pvniatur |
| 1. Person Plural | puniamus | puniamur |
| 2. Person Plural | puniatis | puniamini |
| 3. Person Plural | puniant | puniantur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | ponirem, punirem | punirer |
| 2. Person Singular | punires | punirere, punireris |
| 3. Person Singular | puniret | puniretur |
| 1. Person Plural | puniremus | puniremur |
| 2. Person Plural | puniretis | puniremini |
| 3. Person Plural | punirent | punirentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punierim, puniverim | — |
| 2. Person Singular | punieris, puniveris | — |
| 3. Person Singular | puniverit | — |
| 1. Person Plural | puniverimus | — |
| 2. Person Plural | puniveritis | — |
| 3. Person Plural | puniverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | punivissem | — |
| 2. Person Singular | punivisses | — |
| 3. Person Singular | punisset, punivisset | — |
| 1. Person Plural | punivissemus | — |
| 2. Person Plural | punivissetis | — |
| 3. Person Plural | punivissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | punire | punisse, punivisse |
| Passiv | puniri, punirier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | punicum(que), puni, punibas | punire |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | punite | punimini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | punito, punitoreis | punitor |
| 3. Person Singular | punito, punitoreis | punitor |
| 2. Person Plural | punitote | — |
| 3. Person Plural | puniunto | puniuntor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | punitus, punita, ponitus, punitum | puniti, punita, punitae, puniti(que) |
| Genitiv | puniti, puniti, punitae, puniti(que), puniti(que) | punitorum, punitorum, punitarum |
| Dativ | punito, punito, punitae, punitoreis, punitoreis | punitis |
| Akkusativ | punitam, punitum, punitum | punitos, punita, punitas |
| Ablativ | punito, punito, punita, punitoreis, punitoreis | punitis |
| Vokativ | punita, punite, punitum | puniti, punita, punitae, puniti(que) |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | puniens | punientes, punientia |
| Genitiv | punientis | punientium, punientum |
| Dativ | punienti | punientibus |
| Akkusativ | puniens, punientem | punientes, punientia |
| Ablativ | punienti, puniente | punientibus |
| Vokativ | puniens | punientes, punientia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | punitura, puniturum, puniturus | punitura, puniturae, punituri |
| Genitiv | puniturae, punituri, punituri | puniturarum, puniturorum, puniturorum |
| Dativ | puniturae, punituro, punituro | punituris |
| Akkusativ | punituram, puniturum, puniturum | punitura, punituras, punituros |
| Ablativ | punitura, punituro, punituro | punituris |
| Vokativ | punitura, puniture, puniturum | punitura, puniturae, punituri |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | punienda, puniendus, puniendum, puniunda, puniundum, puniundus | puniendi, punienda, puniendae, puniunda, puniundae, puniundi |
| Genitiv | puniendi, puniendi, puniendae, puniundae, puniundi, puniundi | puniendorum, puniendorum, puniendarum, puniundarum, puniundorum, puniundorum |
| Dativ | puniendo, puniendo, puniendae, puniundae, puniundo, puniundo | puniendis, puniundis |
| Akkusativ | puniendum, puniendum, puniendam, puniundam, puniundum, puniundum | puniendos, punienda, puniendas, puniunda, puniundas, puniundos |
| Ablativ | puniendo, puniendo, punienda, puniunda, puniundo, puniundo | puniendis, puniundis |
| Vokativ | punienda, puniendum, puniende, puniunda, puniunde, puniundum | puniendi, punienda, puniendae, puniunda, puniundae, puniundi |
Adverb
| | Grundform |
|---|
| Positiv | punibiliter |
| Komparativ | — |
| Superlativ | — |
153 (298) Formen für „punire“
