Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "opprobrare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobro	opprobror
2. Person Singular	opprobras	opprobrare, opprobraris
3. Person Singular	opprobrat	opprobratur
1. Person Plural	opprobramus	opprobramur
2. Person Plural	opprobratis	opprobramini
3. Person Plural	opprobrant	opprobrantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobrabam	opprobrabar
2. Person Singular	opprobrabas	opprobrabare, opprobrabaris
3. Person Singular	opprobrabat	opprobrabatur
1. Person Plural	opprobrabamus	opprobrabamur
2. Person Plural	opprobrabatis	opprobrabamini
3. Person Plural	opprobrabant	opprobrabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobrabo	opprobrabor
2. Person Singular	opprobrabis	opprobrabere, opprobraberis
3. Person Singular	opprobrabit	opprobrabitur
1. Person Plural	opprobrabimus	opprobrabimur
2. Person Plural	opprobrabitis	opprobrabimini
3. Person Plural	opprobrabunt	opprobrabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobravi	—
2. Person Singular	opprobravisti	—
3. Person Singular	opprobravit	—
1. Person Plural	opprobravimus	—
2. Person Plural	opprobravistis	—
3. Person Plural	opprobravere, opprobrare, opprobraverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobraveram	—
2. Person Singular	opprobraveras	—
3. Person Singular	opprobraverat	—
1. Person Plural	opprobraveramus	—
2. Person Plural	opprobraveratis	—
3. Person Plural	opprobraverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobravero	—
2. Person Singular	opprobraveris, opprobraris	—
3. Person Singular	opprobraverit	—
1. Person Plural	opprobraverimus	—
2. Person Plural	opprobraveritis	—
3. Person Plural	opprobraverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobrem	opprobrer
2. Person Singular	opprobres	opprobrere, opprobreris
3. Person Singular	opprobret	opprobretur
1. Person Plural	opprobremus	opprobremur
2. Person Plural	opprobretis	opprobremini
3. Person Plural	opprobrent	opprobrentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobrarem	opprobrarer
2. Person Singular	opprobrares	opprobrarere, opprobrareris
3. Person Singular	opprobraret	opprobraretur
1. Person Plural	opprobraremus	opprobraremur
2. Person Plural	opprobraretis	opprobraremini
3. Person Plural	opprobrarent	opprobrarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobraverim	—
2. Person Singular	opprobraveris, opprobraris	—
3. Person Singular	opprobraverit	—
1. Person Plural	opprobraverimus	—
2. Person Plural	opprobraveritis	—
3. Person Plural	opprobraverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opprobravissem	—
2. Person Singular	opprobravisses	—
3. Person Singular	opprobravisset	—
1. Person Plural	opprobravissemus	—
2. Person Plural	opprobravissetis	—
3. Person Plural	opprobravissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	opprobrare	opprobravisse
Passiv	opprobrari, opprobrarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	opprobra, opprobramentum	opprobrare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	opprobrate	opprobramini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	opprobrato	opprobrator
3. Person Singular	opprobrato	opprobrator
2. Person Plural	opprobratote	—
3. Person Plural	opprobranto	opprobrantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum