Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "opplere"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppleo	oppleor
2. Person Singular	opples	opplere, oppleris
3. Person Singular	opplet	oppletur
1. Person Plural	opplemus	opplemur
2. Person Plural	oppletis	opplemini
3. Person Plural	opplent	opplentur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplebam	opplebar
2. Person Singular	opplebas	opplebare, opplebaris
3. Person Singular	opplebat	opplebatur
1. Person Plural	opplebamus	opplebamur
2. Person Plural	opplebatis	opplebamini
3. Person Plural	opplebant	opplebantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplebo	opplebor
2. Person Singular	opplebis	opplebere, oppleberis
3. Person Singular	opplebit	opplebitur
1. Person Plural	opplebimus	opplebimur
2. Person Plural	opplebitis	opplebimini
3. Person Plural	opplebunt	opplebuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplevi	—
2. Person Singular	opplevisti	—
3. Person Singular	oppleuit	—
1. Person Plural	opplevimus	—
2. Person Plural	opplevistis	—
3. Person Plural	oppleverunt, opplevere, opplere	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppleveram	—
2. Person Singular	oppleveras	—
3. Person Singular	oppleverat	—
1. Person Plural	oppleveramus	—
2. Person Plural	oppleveratis	—
3. Person Plural	oppleverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplevero	—
2. Person Singular	oppleris, oppleveris	—
3. Person Singular	oppleverit	—
1. Person Plural	oppleverimus	—
2. Person Plural	oppleveritis	—
3. Person Plural	oppleverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppleam	opplear
2. Person Singular	oppleas	oppleare, opplearis
3. Person Singular	oppleat	oppleatur
1. Person Plural	oppleamus	oppleamur
2. Person Plural	oppleatis	oppleamini
3. Person Plural	oppleant	oppleantur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplerem	opplerer
2. Person Singular	oppleres	opplerere, opplereris
3. Person Singular	oppleret	oppleretur
1. Person Plural	oppleremus	oppleremur
2. Person Plural	oppleretis	oppleremini
3. Person Plural	opplerent	opplerentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppleverim	—
2. Person Singular	oppleris, oppleveris	—
3. Person Singular	oppleverit	—
1. Person Plural	oppleverimus	—
2. Person Plural	oppleveritis	—
3. Person Plural	oppleverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	opplevissem	—
2. Person Singular	opplevisses	—
3. Person Singular	opplevisset	—
1. Person Plural	opplevissemus	—
2. Person Plural	opplevissetis	—
3. Person Plural	opplevissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	opplere	opplevisse
Passiv	oppleri, opplerier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	opple	opplere
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	opplete	opplemini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	oppleto, oppletoque	oppletor
3. Person Singular	oppleto, oppletoque	oppletor
2. Person Plural	oppletote	—
3. Person Plural	opplento	opplentor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum