Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "oppetere"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppeto	oppetor
2. Person Singular	oppetis	oppetere, oppeteris
3. Person Singular	oppetit	oppetitur
1. Person Plural	oppetimus	oppetimur
2. Person Plural	oppetitis	oppetimini
3. Person Plural	oppetunt	oppetuntur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetebam	oppetebar
2. Person Singular	oppetebas	oppetebare, oppetebaris
3. Person Singular	oppetebat	oppetebatur
1. Person Plural	oppetebamus	oppetebamur
2. Person Plural	oppetebatis	oppetebamini
3. Person Plural	oppetebant	oppetebantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetam	oppetar
2. Person Singular	oppetes	oppeteris, oppetere
3. Person Singular	oppetet	oppetetur
1. Person Plural	oppetemus	oppetemur
2. Person Plural	oppetetis	oppetemini
3. Person Plural	oppetent	oppetentur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivi	—
2. Person Singular	oppetivisti	—
3. Person Singular	oppetiit, oppetivit	—
1. Person Plural	oppetivimus	—
2. Person Plural	oppetivistis	—
3. Person Plural	oppetiere, oppetiverunt, oppetivere	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetiveram	—
2. Person Singular	oppetiveras	—
3. Person Singular	oppetiverat	—
1. Person Plural	oppetiveramus	—
2. Person Plural	oppetiveratis	—
3. Person Plural	oppetiverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivero	—
2. Person Singular	oppetiveris	—
3. Person Singular	oppetiverit	—
1. Person Plural	oppetiverimus	—
2. Person Plural	oppetiveritis	—
3. Person Plural	oppetiverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetam	oppetar
2. Person Singular	oppetas	oppetare, oppetaris
3. Person Singular	oppetat	oppetatur
1. Person Plural	oppetamus	oppetamur
2. Person Plural	oppetatis	oppetamini
3. Person Plural	oppetant	oppetantur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppeterem	oppeterer
2. Person Singular	oppeteres	oppeterere, oppetereris
3. Person Singular	oppeteret	oppeteretur
1. Person Plural	oppeteremus	oppeteremur
2. Person Plural	oppeteretis	oppeteremini
3. Person Plural	oppeterent	oppeterentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetiverim	—
2. Person Singular	oppetiveris	—
3. Person Singular	oppetiverit	—
1. Person Plural	oppetiverimus	—
2. Person Plural	oppetiveritis	—
3. Person Plural	oppetiverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivissem	—
2. Person Singular	oppetivisses	—
3. Person Singular	oppetivisset, oppetisset	—
1. Person Plural	oppetivissemus	—
2. Person Plural	oppetivissetis	—
3. Person Plural	oppetissent, oppetivissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	oppetere	oppetisse, oppetivisse, oppetiisse
Passiv	oppeti, oppetier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	oppete	oppetere
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	oppetite	oppetimini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	oppetito	oppetitor
3. Person Singular	oppetito	oppetitor
2. Person Plural	oppetitote	—
3. Person Plural	oppetunto	oppetuntor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum