Formentabelle zu „irrogare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogo | irrogor |
2. Person Singular | irrogas | irrogare, irrogaris |
3. Person Singular | irrogat, irrogatione | irrogatur |
1. Person Plural | irrogamus | irrogamur |
2. Person Plural | irrogatis | irrogamini |
3. Person Plural | irrogant | irrogantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogabam | irrogabar |
2. Person Singular | irrogabas | irrogabare, irrogabaris |
3. Person Singular | irrogabat | irrogabatur |
1. Person Plural | irrogabamus | irrogabamur |
2. Person Plural | irrogabatis | irrogabamini |
3. Person Plural | irrogabant | irrogabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogabo | irrogabor |
2. Person Singular | irrogabis | irrogabere, irrogaberis |
3. Person Singular | irrogabit | irrogabitur |
1. Person Plural | irrogabimus | irrogabimur |
2. Person Plural | irrogabitis | irrogabimini |
3. Person Plural | irrogabunt | irrogabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogavi | — |
2. Person Singular | irrogavisti | — |
3. Person Singular | irrogavit | — |
1. Person Plural | irrogavimus | — |
2. Person Plural | irrogavistis | — |
3. Person Plural | irrogare, irrogavere, irrogaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogaveram | — |
2. Person Singular | irrogaveras | — |
3. Person Singular | inrogarat, irrogaverat | — |
1. Person Plural | irrogaveramus | — |
2. Person Plural | irrogaveratis | — |
3. Person Plural | irrogaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogavero | — |
2. Person Singular | irrogaris, irrogaveris | — |
3. Person Singular | irrogaverit | — |
1. Person Plural | irrogaverimus | — |
2. Person Plural | irrogaveritis | — |
3. Person Plural | irrogaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogem | irroger |
2. Person Singular | irroges | irrogere, irrogeris |
3. Person Singular | irroget | irrogetur |
1. Person Plural | irrogemus | irrogemur |
2. Person Plural | irrogetis | irrogemini |
3. Person Plural | irrogent | irrogentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogarem | irrogarer |
2. Person Singular | irrogares | irrogarere, irrogareris |
3. Person Singular | irrogaret | irrogaretur |
1. Person Plural | irrogaremus | irrogaremur |
2. Person Plural | irrogaretis | irrogaremini |
3. Person Plural | irrogarent | irrogarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogaverim | — |
2. Person Singular | irrogaris, irrogaveris | — |
3. Person Singular | irrogaverit | — |
1. Person Plural | irrogaverimus | — |
2. Person Plural | irrogaveritis | — |
3. Person Plural | irrogaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | irrogavissem | — |
2. Person Singular | irrogavisses | — |
3. Person Singular | irrogavisset | — |
1. Person Plural | irrogavissemus | — |
2. Person Plural | irrogavissetis | — |
3. Person Plural | irrogavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | irrogare | irrogavisse |
Passiv | irrogari, irrogarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | irroga | irrogare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | irrogate | irrogamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | irrogato | irrogator |
3. Person Singular | irrogato | irrogator |
2. Person Plural | irrogatote | — |
3. Person Plural | irroganto | irrogantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | irrogata, irrogatum, irrogatus | irrogata, irrogatae, irrogati |
Genitiv | irrogatae, irrogati | irrogatarum, irrogatorum |
Dativ | irrogatae, irrogato | irrogatis |
Akkusativ | irrogatam, irrogatum | irrogata, irrogatas, irrogatos |
Ablativ | irrogata, irrogato | irrogatis |
Vokativ | irrogata, irrogate, irrogatum | irrogata, irrogatae, irrogati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | irrogans | irrogantes, irrogantia |
Genitiv | irrogantis | irrogantium, irrogantum |
Dativ | irroganti | irrogantibus |
Akkusativ | irrogans, irrogantem | irrogantes, irrogantia |
Ablativ | irrogante, irroganti | irrogantibus |
Vokativ | irrogans | irrogantes, irrogantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | irrogatura, irrogaturum, irrogaturus | irrogatura, irrogaturae, irrogaturi |
Genitiv | irrogaturae, irrogaturi | irrogaturarum, irrogaturorum |
Dativ | irrogaturae, irrogaturo | irrogaturis |
Akkusativ | irrogaturam, irrogaturum | irrogatura, irrogaturas, irrogaturos |
Ablativ | irrogatura, irrogaturo | irrogaturis |
Vokativ | irrogatura, irrogature, irrogaturum | irrogatura, irrogaturae, irrogaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | irroganda, irrogandum, irrogandus | irroganda, irrogandae, irrogandi |
Genitiv | irrogandae, irrogandi | irrogandarum, irrogandorum |
Dativ | irrogandae, irrogando | irrogandis |
Akkusativ | irrogandam, irrogandum | irroganda, irrogandas, irrogandos |
Ablativ | irroganda, irrogando | irrogandis |
Vokativ | irroganda, irrogande, irrogandum | irroganda, irrogandae, irrogandi |
Substantiv
| Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | irrogatione | — |
Vokativ | — | — |
153 (231) Formen für „irrogare“