Formentabelle zu „insultare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insulto | insultor |
2. Person Singular | insultas | insultare, insultaris |
3. Person Singular | insultat | insultatur |
1. Person Plural | insultamus | insultamur |
2. Person Plural | insultatis | insultamini |
3. Person Plural | insultant | insultantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultabam | insultabar |
2. Person Singular | insultabas | insultabare, insultabaris |
3. Person Singular | insultabat | insultabatur |
1. Person Plural | insultabamus | insultabamur |
2. Person Plural | insultabatis | insultabamini |
3. Person Plural | insultabant | insultabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultabo | insultabor |
2. Person Singular | insultabis | insultabere, insultaberis |
3. Person Singular | insultabit | insultabitur |
1. Person Plural | insultabimus | insultabimur |
2. Person Plural | insultabitis | insultabimini |
3. Person Plural | insultabunt | insultabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultavi | — |
2. Person Singular | insultavisti | — |
3. Person Singular | insultavit | — |
1. Person Plural | insultavimus | — |
2. Person Plural | insultavistis | — |
3. Person Plural | insultavere, insultare, insultarunt, insultaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultaveram | — |
2. Person Singular | insultaveras | — |
3. Person Singular | insultaverat | — |
1. Person Plural | insultaveramus | — |
2. Person Plural | insultaveratis | — |
3. Person Plural | insultaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultavero | — |
2. Person Singular | insultaris, insultaveris | — |
3. Person Singular | insultaverit | — |
1. Person Plural | insultaverimus | — |
2. Person Plural | insultaveritis | — |
3. Person Plural | insultaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultem | insulter |
2. Person Singular | insultes | insultere, insulteris |
3. Person Singular | insultet | insultetur |
1. Person Plural | insultemus | insultemur |
2. Person Plural | insultetis | insultemini |
3. Person Plural | insultent | insultentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultarem | insultarer |
2. Person Singular | insultares | insultarere, insultareris |
3. Person Singular | insultaret | insultaretur |
1. Person Plural | insultaremus | insultaremur |
2. Person Plural | insultaretis | insultaremini |
3. Person Plural | insultarent | insultarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultaverim | — |
2. Person Singular | insultaris, insultaveris | — |
3. Person Singular | insultaverit | — |
1. Person Plural | insultaverimus | — |
2. Person Plural | insultaveritis | — |
3. Person Plural | insultaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | insultavissem | — |
2. Person Singular | insultavisses | — |
3. Person Singular | insultavisset | — |
1. Person Plural | insultavissemus | — |
2. Person Plural | insultavissetis | — |
3. Person Plural | insultavissent | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | insulta | insultare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | insultate | insultamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | insultato | insultator |
3. Person Singular | insultato | insultator |
2. Person Plural | insultatote | — |
3. Person Plural | insultanto | insultantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | insultatum, insultata, insultatus | insultata, insultatae, insultati |
Genitiv | insultatae, insultati | insultatarum, insultatorum |
Dativ | insultatae, insultato | insultatis |
Akkusativ | insultatum, insultatam | insultata, insultatas, insultatos |
Ablativ | insultata, insultato | insultatis |
Vokativ | insultatum, insultata, insultate | insultata, insultatae, insultati |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | insultaturum, insultatura, insultaturus | insultatura, insultaturae, insultaturi |
Genitiv | insultaturae, insultaturi | insultaturarum, insultaturorum |
Dativ | insultaturae, insultaturo | insultaturis |
Akkusativ | insultaturum, insultaturam | insultaturos, insultatura, insultaturas |
Ablativ | insultatura, insultaturo | insultaturis |
Vokativ | insultaturum, insultatura, insultature | insultatura, insultaturae, insultaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | insultanda, insultandum, insultandus | insultanda, insultandae, insultandi |
Genitiv | insultandae, insultandi | insultandarum, insultandorum |
Dativ | insultando, insultandae | insultandis |
Akkusativ | insultandam, insultandum | insultanda, insultandas, insultandos |
Ablativ | insultando, insultanda | insultandis |
Vokativ | insultanda, insultande, insultandum | insultanda, insultandae, insultandi |
152 (233) Formen für „insultare“