Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "innovare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovo	innovor
2. Person Singular	innovas	innovare, innovaris
3. Person Singular	innovation, innovat	innovatur
1. Person Plural	innovamus	innovamur
2. Person Plural	innovatis	innovamini
3. Person Plural	innovant	innovantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovabam	innovabar
2. Person Singular	innovabas	innovabare, innovabaris
3. Person Singular	innovabat	innovabatur
1. Person Plural	innovabamus	innovabamur
2. Person Plural	innovabatis	innovabamini
3. Person Plural	innovabant	innovabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovabo	innovabor
2. Person Singular	innovabis	innovabere, innovaberis
3. Person Singular	innovabit	innovabitur
1. Person Plural	innovabimus	innovabimur
2. Person Plural	innovabitis	innovabimini
3. Person Plural	innovabunt	innovabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovavi	—
2. Person Singular	innovavisti	—
3. Person Singular	innovavit	—
1. Person Plural	innovavimus	—
2. Person Plural	innovavistis	—
3. Person Plural	innovavere, innovare, innovaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovaveram	—
2. Person Singular	innovaveras	—
3. Person Singular	innovaverat	—
1. Person Plural	innovaveramus	—
2. Person Plural	innovaveratis	—
3. Person Plural	innovaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovavero	—
2. Person Singular	innovaveris, innovaris	—
3. Person Singular	innovaverit	—
1. Person Plural	innovaverimus	—
2. Person Plural	innovaveritis	—
3. Person Plural	innovaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovem	innover
2. Person Singular	innoves	innovere, innoveris
3. Person Singular	innovet	innovetur
1. Person Plural	innovemus	innovemur
2. Person Plural	innovetis	innovemini
3. Person Plural	innovent	innoventur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovarem	innovarer
2. Person Singular	innovares	innovarere, innovareris
3. Person Singular	innovaret	innovaretur
1. Person Plural	innovaremus	innovaremur
2. Person Plural	innovaretis	innovaremini
3. Person Plural	innovarent	innovarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovaverim	—
2. Person Singular	innovaveris, innovaris	—
3. Person Singular	innovaverit	—
1. Person Plural	innovaverimus	—
2. Person Plural	innovaveritis	—
3. Person Plural	innovaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	innovavissem	—
2. Person Singular	innovavisses	—
3. Person Singular	innovavisset	—
1. Person Plural	innovavissemus	—
2. Person Plural	innovavissetis	—
3. Person Plural	innovavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	innovare	innovavisse
Passiv	innovari, innovarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	innova	innovare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	innovate	innovamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	innovato	innovator
3. Person Singular	innovato	innovator
2. Person Plural	innovatote	—
3. Person Plural	innovanto	innovantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Adjektiv

Positiv
	Singular	Plural
Nominativ	innovens	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	innovens	—
Ablativ	—	—
Vokativ	innovens	—

Komparativ
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Superlativ
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum