Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "flagitare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagito, flagitorem	flagitor
2. Person Singular	flagitas	flagitare, flagitaris
3. Person Singular	flagitat	flagitatur
1. Person Plural	flagitamus	flagitamur
2. Person Plural	flagitatis	flagitamini
3. Person Plural	flagitant	flagitantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitabam	flagitabar
2. Person Singular	flagitabas	flagitabare, flagitabaris
3. Person Singular	flagitabat	flagitabatur
1. Person Plural	flagitabamus	flagitabamur
2. Person Plural	flagitabatis	flagitabamini
3. Person Plural	flagitabant	flagitabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitabo	flagitabor
2. Person Singular	flagitabis	flagitabere, flagitaberis
3. Person Singular	flagitabit	flagitabitur
1. Person Plural	flagitabimus	flagitabimur
2. Person Plural	flagitabitis	flagitabimini
3. Person Plural	flagitabunt	flagitabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitavi	—
2. Person Singular	flagitavisti, flagitasti	—
3. Person Singular	flagitavit	—
1. Person Plural	flagitavimus	—
2. Person Plural	flagitavistis	—
3. Person Plural	flagitavere, flagitare, flagitaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitaveram	—
2. Person Singular	flagitaveras	—
3. Person Singular	flagitaverat, flagitarat	—
1. Person Plural	flagitaveramus	—
2. Person Plural	flagitaveratis	—
3. Person Plural	flagitaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitavero	—
2. Person Singular	flagitaris, flagitaveris	—
3. Person Singular	flagitaverit	—
1. Person Plural	flagitaverimus	—
2. Person Plural	flagitaveritis	—
3. Person Plural	flagitaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitem	flagiter
2. Person Singular	flagites	flagitere, flagiteris
3. Person Singular	flagitet	flagitetur
1. Person Plural	flagitemus	flagitemur
2. Person Plural	flagitetis	flagitemini
3. Person Plural	flagitent	flagitentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitarem	flagitarer
2. Person Singular	flagitares	flagitarere, flagitareris
3. Person Singular	flagitaret	flagitaretur
1. Person Plural	flagitaremus	flagitaremur
2. Person Plural	flagitaretis	flagitaremini
3. Person Plural	flagitarent	flagitarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitaverim	—
2. Person Singular	flagitaris, flagitaveris	—
3. Person Singular	flagitaverit	—
1. Person Plural	flagitaverimus	—
2. Person Plural	flagitaveritis	—
3. Person Plural	flagitaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	flagitavissem	—
2. Person Singular	flagitavisses	—
3. Person Singular	flagitavisset, flagitasset	—
1. Person Plural	flagitavissemus	—
2. Person Plural	flagitavissetis	—
3. Person Plural	flagitavissent, flagitassent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	flagitare	flagitavisse, flagitasse
Passiv	flagitari, flagitarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	flagita	flagitare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	flagitate	flagitamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	flagitato, flagitatoreis	flagitator
3. Person Singular	flagitato, flagitatoreis	flagitator
2. Person Plural	flagitatote	—
3. Person Plural	flagitanto	flagitantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum