Formentabelle zu „evertere“
Verb
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | evertebam | evertebar |
2. Person Singular | evertebas | evertebare, evertebaris |
3. Person Singular | evertebat | evertebatur |
1. Person Plural | evertebamus | evertebamur |
2. Person Plural | evertebatis | evertebamini |
3. Person Plural | evertebant | evertebantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | evertam | evertar |
2. Person Singular | evertes | euertere, everteris |
3. Person Singular | evertet | evertetur |
1. Person Plural | evertemus | evertemur |
2. Person Plural | evertetis | evertemini |
3. Person Plural | evertent | evertentur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | euerti | — |
2. Person Singular | evertisti | — |
3. Person Singular | euertit, evertitque | — |
1. Person Plural | evertimus | — |
2. Person Plural | evertistis | — |
3. Person Plural | euerterunt, euertere | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | everteram | — |
2. Person Singular | everteras | — |
3. Person Singular | everterat | — |
1. Person Plural | everteramus | — |
2. Person Plural | everteratis | — |
3. Person Plural | everterant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | evertero | — |
2. Person Singular | everteris | — |
3. Person Singular | everterit | — |
1. Person Plural | everterimus | — |
2. Person Plural | everteritis | — |
3. Person Plural | everterint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | evertam | evertar |
2. Person Singular | evertas | evertare, evertaris |
3. Person Singular | evertat | evertatur |
1. Person Plural | evertamus | evertamur |
2. Person Plural | evertatis | evertamini |
3. Person Plural | evertant | evertantur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | everterem | everterer |
2. Person Singular | everteres | everterere, evertereris |
3. Person Singular | euerteret | everteretur |
1. Person Plural | everteremus | everteremur |
2. Person Plural | everteretis | everteremini |
3. Person Plural | everterent | everterentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | everterim | — |
2. Person Singular | everteris | — |
3. Person Singular | everterit | — |
1. Person Plural | everterimus | — |
2. Person Plural | everteritis | — |
3. Person Plural | everterint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | evertissem | — |
2. Person Singular | evertisses | — |
3. Person Singular | evertisset | — |
1. Person Plural | evertissemus | — |
2. Person Plural | evertissetis | — |
3. Person Plural | evertissent | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | everte | euertere |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | evertite | evertimini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | evertito | evertitor |
3. Person Singular | evertito | evertitor |
2. Person Plural | evertitote | — |
3. Person Plural | evertunto | evertuntor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | eversorum |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | evertens | evertentes, evertentia |
Genitiv | evertentis | evertentium, evertentum |
Dativ | evertenti | evertentibus |
Akkusativ | evertens, evertentem | evertentes, evertentia |
Ablativ | evertente, evertenti | evertentibus |
Vokativ | evertens | evertentes, evertentia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | evertenda, evertendum, evertendus, evertunda, evertundum, evertundus | evertendae, evertenda, evertendi, evertunda, evertundae, evertundi |
Genitiv | evertendae, evertendi, evertundae, evertundi | evertendarum, evertendorum, evertundarum, evertundorum |
Dativ | evertendae, evertendo, evertundae, evertundo | evertendis, evertundis |
Akkusativ | euertendam, evertendum, evertundam, evertundum | evertendas, evertenda, evertendos, evertunda, evertundas, evertundos |
Ablativ | evertenda, evertendo, evertunda, evertundo | evertendis, evertundis |
Vokativ | evertenda, evertende, evertendum, evertunda, evertunde, evertundum | evertendae, evertenda, evertendi, evertunda, evertundae, evertundi |
129 (196) Formen für „evertere“