Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "deplantare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanto	deplantor
2. Person Singular	deplantas	deplantare, deplantaris
3. Person Singular	deplantat	deplantatur
1. Person Plural	deplantamus	deplantamur
2. Person Plural	deplantatis	deplantamini
3. Person Plural	deplantant	deplantantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantabam	deplantabar
2. Person Singular	deplantabas	deplantabare, deplantabaris
3. Person Singular	deplantabat	deplantabatur
1. Person Plural	deplantabamus	deplantabamur
2. Person Plural	deplantabatis	deplantabamini
3. Person Plural	deplantabant	deplantabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantabo	deplantabor
2. Person Singular	deplantabis	deplantabere, deplantaberis
3. Person Singular	deplantabit	deplantabitur
1. Person Plural	deplantabimus	deplantabimur
2. Person Plural	deplantabitis	deplantabimini
3. Person Plural	deplantabunt	deplantabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavi	—
2. Person Singular	deplantavisti	—
3. Person Singular	deplantavit	—
1. Person Plural	deplantavimus	—
2. Person Plural	deplantavistis	—
3. Person Plural	deplantare, deplantaverunt, deplantavere	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantaveram	—
2. Person Singular	deplantaveras	—
3. Person Singular	deplantaverat	—
1. Person Plural	deplantaveramus	—
2. Person Plural	deplantaveratis	—
3. Person Plural	deplantaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavero	—
2. Person Singular	deplantaveris, deplantaris	—
3. Person Singular	deplantaverit	—
1. Person Plural	deplantaverimus	—
2. Person Plural	deplantaveritis	—
3. Person Plural	deplantaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantem	deplanter
2. Person Singular	deplantes	deplantere, deplanteris
3. Person Singular	deplantet	deplantetur
1. Person Plural	deplantemus	deplantemur
2. Person Plural	deplantetis	deplantemini
3. Person Plural	deplantent	deplantentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantarem	deplantarer
2. Person Singular	deplantares	deplantareris, deplantarere
3. Person Singular	deplantaret	deplantaretur
1. Person Plural	deplantaremus	deplantaremur
2. Person Plural	deplantaretis	deplantaremini
3. Person Plural	deplantarent	deplantarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantaverim	—
2. Person Singular	deplantaveris, deplantaris	—
3. Person Singular	deplantaverit	—
1. Person Plural	deplantaverimus	—
2. Person Plural	deplantaveritis	—
3. Person Plural	deplantaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavissem	—
2. Person Singular	deplantavisses	—
3. Person Singular	deplantavisset	—
1. Person Plural	deplantavissemus	—
2. Person Plural	deplantavissetis	—
3. Person Plural	deplantavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	deplantare	deplantavisse
Passiv	deplantari, deplantarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplanta	deplantare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	deplantate	deplantamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplantato	deplantator
3. Person Singular	deplantato	deplantator
2. Person Plural	deplantatote	—
3. Person Plural	deplantanto	deplantantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum