Formentabelle zu „demetare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular |
Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463
demeto | demetor |
2. Person Singular | demetas | demetare, demetaris |
3. Person Singular | demetat | demetatur |
1. Person Plural | demetamus | demetamur |
2. Person Plural | demetatis | demetamini |
3. Person Plural | demetant | demetantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetabam | demetabar |
2. Person Singular | demetabas | demetabare, demetabaris |
3. Person Singular | demetabat | demetabatur |
1. Person Plural | demetabamus | demetabamur |
2. Person Plural | demetabatis | demetabamini |
3. Person Plural | demetabant | demetabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetabo | demetabor |
2. Person Singular | demetabis | demetabere, demetaberis |
3. Person Singular | demetabit | demetabitur |
1. Person Plural | demetabimus | demetabimur |
2. Person Plural | demetabitis | demetabimini |
3. Person Plural | demetabunt | demetabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetavi | — |
2. Person Singular | demetavisti | — |
3. Person Singular | demetavit | — |
1. Person Plural | demetavimus | — |
2. Person Plural | demetavistis | — |
3. Person Plural | demetare, demetavere, demetaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetaveram | — |
2. Person Singular | demetaveras | — |
3. Person Singular | demetaverat | — |
1. Person Plural | demetaveramus | — |
2. Person Plural | demetaveratis | — |
3. Person Plural | demetaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetavero | — |
2. Person Singular | demetaris, demetaveris | — |
3. Person Singular | demetaverit | — |
1. Person Plural | demetaverimus | — |
2. Person Plural | demetaveritis | — |
3. Person Plural | demetaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetem | demeter, demeterius |
2. Person Singular | demetes | demetere, demeteris |
3. Person Singular | demetet | demetetur |
1. Person Plural | demetemus | demetemur |
2. Person Plural | demetetis | demetemini |
3. Person Plural | demetent | demetentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetarem | demetarer |
2. Person Singular | demetares | demetarere, demetareris |
3. Person Singular | demetaret | demetaretur |
1. Person Plural | demetaremus | demetaremur |
2. Person Plural | demetaretis | demetaremini |
3. Person Plural | demetarent | demetarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetaverim | — |
2. Person Singular | demetaris, demetaveris | — |
3. Person Singular | demetaverit | — |
1. Person Plural | demetaverimus | — |
2. Person Plural | demetaveritis | — |
3. Person Plural | demetaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demetavissem | — |
2. Person Singular | demetavisses | — |
3. Person Singular | demetavisset | — |
1. Person Plural | demetavissemus | — |
2. Person Plural | demetavissetis | — |
3. Person Plural | demetavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | demetare | demetavisse |
Passiv | demetari, demetarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | demeta | demetare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | demetate | demetamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | demetato | demetator |
3. Person Singular | demetato | demetator |
2. Person Plural | demetatote | — |
3. Person Plural | demetanto | demetantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demetata, demetatum, demetatus | demetata, demetatae, demetati |
Genitiv | demetatae, demetati | demetatarum, demetatorum |
Dativ | demetatae, demetato | demetatis |
Akkusativ | demetatam, demetatum | demetata, demetatas, demetatos |
Ablativ | demetata, demetato | demetatis |
Vokativ | demetata, demetate, demetatum | demetata, demetatae, demetati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demetans | demetantes, demetantia |
Genitiv | demetantis | demetantium, demetantum |
Dativ | demetanti | demetantibus |
Akkusativ | demetans, demetantem | demetantes, demetantia |
Ablativ | demetante, demetanti | demetantibus |
Vokativ | demetans | demetantes, demetantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demetatura, demetaturum, demetaturus | demetatura, demetaturae, demetaturi |
Genitiv | demetaturae, demetaturi | demetaturarum, demetaturorum |
Dativ | demetaturae, demetaturo | demetaturis |
Akkusativ | demetaturam, demetaturum | demetatura, demetaturas, demetaturos |
Ablativ | demetatura, demetaturo | demetaturis |
Vokativ | demetatura, demetature, demetaturum | demetatura, demetaturae, demetaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demetanda, demetandum, demetandus | demetanda, demetandae, demetandi |
Genitiv | demetandae, demetandi | demetandarum, demetandorum |
Dativ | demetandae, demetando | demetandis |
Akkusativ | demetandam, demetandum | demetanda, demetandas, demetandos |
Ablativ | demetanda, demetando | demetandis |
Vokativ | demetanda, demetande, demetandum | demetanda, demetandae, demetandi |
152 (229) Formen für „demetare“