Formentabelle zu „demerere“
Verb
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demerebam | demerebar |
2. Person Singular | demerebas | demerebare, demerebaris |
3. Person Singular | demerebat | demerebatur |
1. Person Plural | demerebamus | demerebamur |
2. Person Plural | demerebatis | demerebamini |
3. Person Plural | demerebant | demerebantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demerebo | demerebor |
2. Person Singular | demerebis | demerebere, demereberis |
3. Person Singular | demerebit | demerebitur |
1. Person Plural | demerebimus | demerebimur |
2. Person Plural | demerebitis | demerebimini |
3. Person Plural | demerebunt | demerebuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demeri | — |
2. Person Singular | demeristi | — |
3. Person Singular | demerit | — |
1. Person Plural | demerimus | — |
2. Person Plural | demeristis | — |
3. Person Plural | demerere, demererunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demereram | — |
2. Person Singular | demereras | — |
3. Person Singular | demererat | — |
1. Person Plural | demereramus | — |
2. Person Plural | demereratis | — |
3. Person Plural | demererant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demerero | — |
2. Person Singular | demereris | — |
3. Person Singular | demererit | — |
1. Person Plural | demererimus | — |
2. Person Plural | demereritis | — |
3. Person Plural | demererint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demeream | demerear |
2. Person Singular | demereas | demereare, demerearis |
3. Person Singular | demereat | demereatur |
1. Person Plural | demereamus | demereamur |
2. Person Plural | demereatis | demereamini |
3. Person Plural | demereant | demereantur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demererem | demererer |
2. Person Singular | demereres | demererere, demerereris |
3. Person Singular | demereret | demereretur |
1. Person Plural | demereremus | demereremur |
2. Person Plural | demereretis | demereremini |
3. Person Plural | demererent | demererentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demererim | — |
2. Person Singular | demereris | — |
3. Person Singular | demererit | — |
1. Person Plural | demererimus | — |
2. Person Plural | demereritis | — |
3. Person Plural | demererint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | demerissem | — |
2. Person Singular | demerisses | — |
3. Person Singular | demerisset | — |
1. Person Plural | demerissemus | — |
2. Person Plural | demerissetis | — |
3. Person Plural | demerissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | demerere | demerisse |
Passiv | demereri, demererier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | demere | demerere |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | demerete | demeremini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | demereto | demeretor |
3. Person Singular | demereto | demeretor |
2. Person Plural | demeretote | — |
3. Person Plural | demerento | demerentor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demerita, demeritum, demeritus | demerita, demeritae, demeriti |
Genitiv | demeritae, demeriti | demeritarum, demeritorum |
Dativ | demeritae, demerito | demeritis |
Akkusativ | demeritam, demeritum | demerita, demeritas, demeritos |
Ablativ | demerita, demerito | demeritis |
Vokativ | demerita, demerite, demeritum | demerita, demeritae, demeriti |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demerens | demerentes, demerentia |
Genitiv | demerentis | demerentium, demerentum |
Dativ | demerenti | demerentibus |
Akkusativ | demerens, demerentem | demerentes, demerentia |
Ablativ | demerente, demerenti | demerentibus |
Vokativ | demerens | demerentes, demerentia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demeritura, demeriturum, demeriturus | demeritura, demeriturae, demerituri |
Genitiv | demeriturae, demerituri | demeriturarum, demeriturorum |
Dativ | demeriturae, demerituro | demerituris |
Akkusativ | demerituram, demeriturum | demeritura, demerituras, demerituros |
Ablativ | demeritura, demerituro | demerituris |
Vokativ | demeritura, demeriture, demeriturum | demeritura, demeriturae, demerituri |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | demerenda, demerendum, demerendus | demerendi, demerenda, demerendae |
Genitiv | demerendi, demerendae | demerendarum, demerendorum |
Dativ | demerendo, demerendae | demerendis |
Akkusativ | demerendam, demerendum | demerenda, demerendas, demerendos |
Ablativ | demerendo, demerenda | demerendis |
Vokativ | demerenda, demerende, demerendum | demerendi, demerenda, demerendae |
152 (225) Formen für „demerere“