Formentabelle zu „dediscere“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedisco | dediscor |
2. Person Singular | dediscis | dedisceris |
3. Person Singular | dediscit | dediscitur |
1. Person Plural | dediscimus | dediscimur |
2. Person Plural | dediscitis | dediscimini |
3. Person Plural | dediscunt | dediscuntur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dediscebam | dediscebar |
2. Person Singular | dediscebas | dediscebare, dediscebaris |
3. Person Singular | dediscebat | dediscebatur |
1. Person Plural | dediscebamus | dediscebamur |
2. Person Plural | dediscebatis | dediscebamini |
3. Person Plural | dediscebant | dediscebantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dediscam | dediscar |
2. Person Singular | dedisces | dediscere, dedisceris |
3. Person Singular | dediscet | dediscetur |
1. Person Plural | dediscemus | dediscemur |
2. Person Plural | dediscetis | dediscemini |
3. Person Plural | dediscent | dediscentur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedidici | — |
2. Person Singular | dedidicisti | — |
3. Person Singular | dedidicit | — |
1. Person Plural | dedidicimus | — |
2. Person Plural | dedidicistis | — |
3. Person Plural | dedidicere, dedidicerunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedidiceram | — |
2. Person Singular | dedidiceras | — |
3. Person Singular | dedidicerat | — |
1. Person Plural | dedidiceramus | — |
2. Person Plural | dedidiceratis | — |
3. Person Plural | dedidicerant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedidicero | — |
2. Person Singular | dedidiceris | — |
3. Person Singular | dedidicerit | — |
1. Person Plural | dedidicerimus | — |
2. Person Plural | dedidiceritis | — |
3. Person Plural | dedidicerint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dediscam | dediscar |
2. Person Singular | dediscas | dediscare, dediscaris |
3. Person Singular | dediscat | dediscatur |
1. Person Plural | dediscamus | dediscamur |
2. Person Plural | dediscatis | dediscamini |
3. Person Plural | dediscant | dediscantur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dediscerem | dediscerer |
2. Person Singular | dedisceres | dediscerere, dediscereris |
3. Person Singular | dedisceret | dedisceretur |
1. Person Plural | dedisceremus | dedisceremur |
2. Person Plural | dedisceretis | dedisceremini |
3. Person Plural | dediscerent | dediscerentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedidicerim | — |
2. Person Singular | dedidiceris | — |
3. Person Singular | dedidicerit | — |
1. Person Plural | dedidicerimus | — |
2. Person Plural | dedidiceritis | — |
3. Person Plural | dedidicerint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | dedidicissem | — |
2. Person Singular | dedidicisses | — |
3. Person Singular | dedidicisset | — |
1. Person Plural | dedidicissemus | — |
2. Person Plural | dedidicissetis | — |
3. Person Plural | dedidicissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | dediscere | dedidicisse |
Passiv | dedisci, dediscier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | dedisce | dediscere |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | dediscite | dediscimini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | dediscito | dediscitor |
3. Person Singular | dediscito | dediscitor |
2. Person Plural | dediscitote | — |
3. Person Plural | dediscunto | dediscuntor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | dediscens | dediscentes, dediscentia |
Genitiv | dediscentis | dediscentium, dediscentum |
Dativ | dediscenti | dediscentibus |
Akkusativ | dediscens, dediscentem | dediscentes, dediscentia |
Ablativ | dediscente, dediscenti | dediscentibus |
Vokativ | dediscens | dediscentes, dediscentia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | dediscenda, dediscendum, dediscendus, dediscunda, dediscundum, dediscundus | dediscenda, dediscendae, dediscendi, dediscunda, dediscundae, dediscundi |
Genitiv | dediscendae, dediscendi, dediscundae, dediscundi | dediscendarum, dediscendorum, dediscundarum, dediscundorum |
Dativ | dediscendae, dediscendo, dediscundae, dediscundo | dediscendis, dediscundis |
Akkusativ | dediscendam, dediscendum, dediscundam, dediscundum | dediscenda, dediscendas, dediscendos, dediscunda, dediscundas, dediscundos |
Ablativ | dediscenda, dediscendo, dediscunda, dediscundo | dediscendis, dediscundis |
Vokativ | dediscenda, dediscende, dediscendum, dediscunda, dediscunde, dediscundum | dediscenda, dediscendae, dediscendi, dediscunda, dediscundae, dediscundi |
128 (193) Formen für „dediscere“