Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "dedignare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedigno	dedignor
2. Person Singular	dedignas	dedignare, dedignaris
3. Person Singular	dedignat	dedignatur
1. Person Plural	dedignamus	dedignamur
2. Person Plural	dedignatis	dedignamini
3. Person Plural	dedignant	dedignantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignabam	dedignabar
2. Person Singular	dedignabas	dedignabare, dedignabaris
3. Person Singular	dedignabat	dedignabatur
1. Person Plural	dedignabamus	dedignabamur
2. Person Plural	dedignabatis	dedignabamini
3. Person Plural	dedignabant	dedignabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignabo	dedignabor
2. Person Singular	dedignabis	dedignabere, dedignaberis
3. Person Singular	dedignabit	dedignabitur
1. Person Plural	dedignabimus	dedignabimur
2. Person Plural	dedignabitis	dedignabimini
3. Person Plural	dedignabunt	dedignabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignavi	—
2. Person Singular	dedignavisti	—
3. Person Singular	dedignavit	—
1. Person Plural	dedignavimus	—
2. Person Plural	dedignavistis	—
3. Person Plural	dedignare, dedignaverunt, dedignavere	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignaveram	—
2. Person Singular	dedignaveras	—
3. Person Singular	dedignaverat	—
1. Person Plural	dedignaveramus	—
2. Person Plural	dedignaveratis	—
3. Person Plural	dedignaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignavero	—
2. Person Singular	dedignaveris, dedignaris	—
3. Person Singular	dedignaverit	—
1. Person Plural	dedignaverimus	—
2. Person Plural	dedignaveritis	—
3. Person Plural	dedignaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignem	dedigner
2. Person Singular	dedignes	dedignere, dedigneris
3. Person Singular	dedignet	dedignetur
1. Person Plural	dedignemus	dedignemur
2. Person Plural	dedignetis	dedignemini
3. Person Plural	dedignent	dedignentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignarem	dedignarer
2. Person Singular	dedignares	dedignarere, dedignareris
3. Person Singular	dedignaret	dedignaretur
1. Person Plural	dedignaremus	dedignaremur
2. Person Plural	dedignaretis	dedignaremini
3. Person Plural	dedignarent	dedignarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignaverim	—
2. Person Singular	dedignaveris, dedignaris	—
3. Person Singular	dedignaverit	—
1. Person Plural	dedignaverimus	—
2. Person Plural	dedignaveritis	—
3. Person Plural	dedignaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	dedignavissem	—
2. Person Singular	dedignavisses	—
3. Person Singular	dedignavisset	—
1. Person Plural	dedignavissemus	—
2. Person Plural	dedignavissetis	—
3. Person Plural	dedignavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	dedignare	dedignavisse
Passiv	dedignari, dedignarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	dedigna	dedignare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	dedignate	dedignamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	dedignato	dedignator
3. Person Singular	dedignato	dedignator
2. Person Plural	dedignatote	—
3. Person Plural	dedignanto	dedignantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum