Formentabelle zu „coruscare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | corusco | coruscor |
2. Person Singular | coruscas | coruscare, coruscaris |
3. Person Singular | coruscat, coruscation | coruscatur |
1. Person Plural | coruscamus | coruscamur |
2. Person Plural | coruscatis | coruscamini |
3. Person Plural | coruscant | coruscantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscabam | coruscabar |
2. Person Singular | coruscabas | coruscabare, coruscabaris |
3. Person Singular | coruscabat | coruscabatur |
1. Person Plural | coruscabamus | coruscabamur |
2. Person Plural | coruscabatis | coruscabamini |
3. Person Plural | coruscabant | coruscabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscabo | coruscabor |
2. Person Singular | coruscabis | coruscabere, coruscaberis |
3. Person Singular | coruscabit | coruscabitur |
1. Person Plural | coruscabimus | coruscabimur |
2. Person Plural | coruscabitis | coruscabimini |
3. Person Plural | coruscabunt | coruscabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscavi | — |
2. Person Singular | coruscavisti | — |
3. Person Singular | coruscavit | — |
1. Person Plural | coruscavimus | — |
2. Person Plural | coruscavistis | — |
3. Person Plural | coruscare, coruscavere, coruscaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscaveram | — |
2. Person Singular | coruscaveras | — |
3. Person Singular | coruscaverat | — |
1. Person Plural | coruscaveramus | — |
2. Person Plural | coruscaveratis | — |
3. Person Plural | coruscaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscavero | — |
2. Person Singular | coruscaris, coruscaveris | — |
3. Person Singular | coruscaverit | — |
1. Person Plural | coruscaverimus | — |
2. Person Plural | coruscaveritis | — |
3. Person Plural | coruscaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscem | coruscer |
2. Person Singular | corusces | coruscere, corusceris |
3. Person Singular | coruscet | coruscetur |
1. Person Plural | coruscemus | coruscemur |
2. Person Plural | coruscetis | coruscemini |
3. Person Plural | coruscent | coruscentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscarem | coruscarer |
2. Person Singular | coruscares | coruscarere, coruscareris |
3. Person Singular | coruscaret | coruscaretur |
1. Person Plural | coruscaremus | coruscaremur |
2. Person Plural | coruscaretis | coruscaremini |
3. Person Plural | coruscarent | coruscarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscaverim | — |
2. Person Singular | coruscaris, coruscaveris | — |
3. Person Singular | coruscaverit | — |
1. Person Plural | coruscaverimus | — |
2. Person Plural | coruscaveritis | — |
3. Person Plural | coruscaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | coruscavissem | — |
2. Person Singular | coruscavisses | — |
3. Person Singular | coruscavisset | — |
1. Person Plural | coruscavissemus | — |
2. Person Plural | coruscavissetis | — |
3. Person Plural | coruscavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | coruscare | coruscavisse |
Passiv | coruscari, coruscarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | corusca | coruscare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | coruscate | coruscamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | coruscato | coruscator |
3. Person Singular | coruscato | coruscator |
2. Person Plural | coruscatote | — |
3. Person Plural | coruscanto | coruscantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | coruscata, coruscatum, coruscatus | coruscata, coruscatae, coruscati |
Genitiv | coruscatae, coruscati | coruscatarum, coruscatorum |
Dativ | coruscatae, coruscato | coruscatis |
Akkusativ | coruscatam, coruscatum | coruscata, coruscatas, coruscatos |
Ablativ | coruscata, coruscato | coruscatis |
Vokativ | coruscata, coruscate, coruscatum | coruscata, coruscatae, coruscati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | coruscans | coruscantes, coruscantia |
Genitiv | coruscantis | coruscantium, coruscantum |
Dativ | coruscanti | coruscantibus |
Akkusativ | coruscantem, coruscans | coruscantes, coruscantia |
Ablativ | coruscante, coruscanti | coruscantibus |
Vokativ | coruscans | coruscantes, coruscantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | coruscatura, coruscaturum, coruscaturus | coruscatura, coruscaturae, coruscaturi |
Genitiv | coruscaturae, coruscaturi | coruscaturarum, coruscaturorum |
Dativ | coruscaturae, coruscaturo | coruscaturis |
Akkusativ | coruscaturam, coruscaturum | coruscatura, coruscaturas, coruscaturos |
Ablativ | coruscatura, coruscaturo | coruscaturis |
Vokativ | coruscatura, coruscature, coruscaturum | coruscatura, coruscaturae, coruscaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | coruscanda, coruscandum, coruscandus | coruscanda, coruscandae, coruscandi |
Genitiv | coruscandae, coruscandi | coruscandarum, coruscandorum |
Dativ | coruscandae, coruscando | coruscandis |
Akkusativ | coruscandam, coruscandum | coruscanda, coruscandas, coruscandos |
Ablativ | coruscanda, coruscando | coruscandis |
Vokativ | coruscanda, coruscande, coruscandum | coruscanda, coruscandae, coruscandi |
152 (229) Formen für „coruscare“