Formentabelle zu „caenitare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenito | caenitor |
2. Person Singular | caenitas | caenitare, caenitaris |
3. Person Singular | caenitat | caenitatur |
1. Person Plural | caenitamus | caenitamur |
2. Person Plural | caenitatis | caenitamini |
3. Person Plural | caenitant | caenitantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitabam | caenitabar |
2. Person Singular | caenitabas | caenitabare, caenitabaris |
3. Person Singular | caenitabat | caenitabatur |
1. Person Plural | caenitabamus | caenitabamur |
2. Person Plural | caenitabatis | caenitabamini |
3. Person Plural | caenitabant | caenitabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitabo | caenitabor |
2. Person Singular | caenitabis | caenitabere, caenitaberis |
3. Person Singular | caenitabit | caenitabitur |
1. Person Plural | caenitabimus | caenitabimur |
2. Person Plural | caenitabitis | caenitabimini |
3. Person Plural | caenitabunt | caenitabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitavi | — |
2. Person Singular | caenitavisti | — |
3. Person Singular | caenitavit | — |
1. Person Plural | caenitavimus | — |
2. Person Plural | caenitavistis | — |
3. Person Plural | caenitare, caenitavere, caenitaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitaveram | — |
2. Person Singular | caenitaveras | — |
3. Person Singular | caenitaverat | — |
1. Person Plural | caenitaveramus | — |
2. Person Plural | caenitaveratis | — |
3. Person Plural | caenitaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitavero | — |
2. Person Singular | caenitaris, caenitaveris | — |
3. Person Singular | caenitaverit | — |
1. Person Plural | caenitaverimus | — |
2. Person Plural | caenitaveritis | — |
3. Person Plural | caenitaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenidem, caenitem | caeniter |
2. Person Singular | caenites | caenitere, caeniteris |
3. Person Singular | caenitet | caenitetur |
1. Person Plural | caenitemus | caenitemur |
2. Person Plural | caenitetis | caenitemini |
3. Person Plural | caenitent | caenitentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitarem | caenitarer |
2. Person Singular | caenitares | caenitarere, caenitareris |
3. Person Singular | caenitaret | caenitaretur |
1. Person Plural | caenitaremus | caenitaremur |
2. Person Plural | caenitaretis | caenitaremini |
3. Person Plural | caenitarent | caenitarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitaverim | — |
2. Person Singular | caenitaris, caenitaveris | — |
3. Person Singular | caenitaverit | — |
1. Person Plural | caenitaverimus | — |
2. Person Plural | caenitaveritis | — |
3. Person Plural | caenitaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | caenitavissem | — |
2. Person Singular | caenitavisses | — |
3. Person Singular | caenitavisset | — |
1. Person Plural | caenitavissemus | — |
2. Person Plural | caenitavissetis | — |
3. Person Plural | caenitavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | caenitare | caenitavisse |
Passiv | caenitari, caenitarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | caenita | caenitare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | caenitate | caenitamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | caenitato | caenitator |
3. Person Singular | caenitato | caenitator |
2. Person Plural | caenitatote | — |
3. Person Plural | caenitanto | caenitantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | caenitata, caenitatum, caenitatus | caenitata, caenitatae, caenitati |
Genitiv | caenitatae, caenitati | caenitatarum, caenitatorum |
Dativ | caenitatae, caenitato | caenitatis |
Akkusativ | caenitatam, caenitatum | caenitata, caenitatas, caenitatos |
Ablativ | caenitata, caenitato | caenitatis |
Vokativ | caenitata, caenitate, caenitatum | caenitata, caenitatae, caenitati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | caenitans | caenitantes, caenitantia |
Genitiv | caenitantis | caenitantium, caenitantum |
Dativ | caenitanti | caenitantibus |
Akkusativ | caenitans, caenitantem | caenitantes, caenitantia |
Ablativ | caenitante, caenitanti | caenitantibus |
Vokativ | caenitans | caenitantes, caenitantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | caenitatura, caenitaturum, caenitaturus | caenitatura, caenitaturae, caenitaturi |
Genitiv | caenitaturae, caenitaturi | caenitaturarum, caenitaturorum |
Dativ | caenitaturae, caenitaturo | caenitaturis |
Akkusativ | caenitaturam, caenitaturum | caenitatura, caenitaturas, caenitaturos |
Ablativ | caenitatura, caenitaturo | caenitaturis |
Vokativ | caenitatura, caenitature, caenitaturum | caenitatura, caenitaturae, caenitaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | caenitanda, caenitandum, caenitandus | caenitanda, caenitandae, caenitandi |
Genitiv | caenitandae, caenitandi | caenitandarum, caenitandorum |
Dativ | caenitandae, caenitando | caenitandis |
Akkusativ | caenitandam, caenitandum | caenitanda, caenitandas, caenitandos |
Ablativ | caenitanda, caenitando | caenitandis |
Vokativ | caenitanda, caenitande, caenitandum | caenitanda, caenitandae, caenitandi |
152 (229) Formen für „caenitare“