Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "antruare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruo	antruor
2. Person Singular	antruas	antruare, antruaris
3. Person Singular	antruat	antruatur
1. Person Plural	antruamus	antruamur
2. Person Plural	antruatis	antruamini
3. Person Plural	antruant	antruantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruabam	antruabar
2. Person Singular	antruabas	antruabare, antruabaris
3. Person Singular	antruabat	antruabatur
1. Person Plural	antruabamus	antruabamur
2. Person Plural	antruabatis	antruabamini
3. Person Plural	antruabant	antruabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruabo	antruabor
2. Person Singular	antruabis	antruabere, antruaberis
3. Person Singular	antruabit	antruabitur
1. Person Plural	antruabimus	antruabimur
2. Person Plural	antruabitis	antruabimini
3. Person Plural	antruabunt	antruabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruavi	—
2. Person Singular	antruavisti	—
3. Person Singular	antruavit	—
1. Person Plural	antruavimus	—
2. Person Plural	antruavistis	—
3. Person Plural	antruavere, antruare, antruaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruaveram	—
2. Person Singular	antruaveras	—
3. Person Singular	antruaverat	—
1. Person Plural	antruaveramus	—
2. Person Plural	antruaveratis	—
3. Person Plural	antruaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruavero	—
2. Person Singular	antruaveris, antruaris	—
3. Person Singular	antruaverit	—
1. Person Plural	antruaverimus	—
2. Person Plural	antruaveritis	—
3. Person Plural	antruaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruem	antruer
2. Person Singular	antrues	antruere, antrueris
3. Person Singular	antruet	antruetur
1. Person Plural	antruemus	antruemur
2. Person Plural	antruetis	antruemini
3. Person Plural	antruent	antruentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruarem	antruarer
2. Person Singular	antruares	antruarere, antruareris
3. Person Singular	antruaret	antruaretur
1. Person Plural	antruaremus	antruaremur
2. Person Plural	antruaretis	antruaremini
3. Person Plural	antruarent	antruarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruaverim	—
2. Person Singular	antruaveris, antruaris	—
3. Person Singular	antruaverit	—
1. Person Plural	antruaverimus	—
2. Person Plural	antruaveritis	—
3. Person Plural	antruaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	antruavissem	—
2. Person Singular	antruavisses	—
3. Person Singular	antruavisset	—
1. Person Plural	antruavissemus	—
2. Person Plural	antruavissetis	—
3. Person Plural	antruavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	antruare	antruavisse
Passiv	antruari, antruarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	antrua	antruare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	antruate	antruamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	antruato	antruator
3. Person Singular	antruato	antruator
2. Person Plural	antruatote	—
3. Person Plural	antruanto	antruantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum