Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu "annare"

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	hanno, anno, annofando, annonamque	annor
2. Person Singular	annas	annare, annaris
3. Person Singular	annat	anatur, annatur
1. Person Plural	annamus, anamus	annamur
2. Person Plural	annatis	annamini
3. Person Plural	annant	annantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annabam	annabar
2. Person Singular	annabas	annabare, annabaris
3. Person Singular	annabat	annabatur
1. Person Plural	annabamus	annabamur
2. Person Plural	annabatis	annabamini
3. Person Plural	annabant	annabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annabo	annabor
2. Person Singular	annabis	annabere, annaberis
3. Person Singular	annabit	annabitur
1. Person Plural	annabimus	annabimur
2. Person Plural	annabitis	annabimini
3. Person Plural	annabunt	annabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annavi	—
2. Person Singular	annavisti	—
3. Person Singular	annavit	—
1. Person Plural	annavimus	—
2. Person Plural	annavistis	—
3. Person Plural	annaverunt, annavere, annare	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annaveram	—
2. Person Singular	annaveras	—
3. Person Singular	annaverat	—
1. Person Plural	annaveramus	—
2. Person Plural	annaveratis	—
3. Person Plural	annaverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annavero	—
2. Person Singular	annaris, annaveris	—
3. Person Singular	annaverit	—
1. Person Plural	annaverimus	—
2. Person Plural	annaveritis	—
3. Person Plural	annaverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	anem, annem	anner
2. Person Singular	anes, annes	anere, annere, anneris
3. Person Singular	annet	annetur
1. Person Plural	annemus	annemur
2. Person Plural	annetis	annemini
3. Person Plural	annent	annentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annarem	annarer
2. Person Singular	annares	annarere, annareris
3. Person Singular	annaret	annaretur
1. Person Plural	annaremus	annaremur
2. Person Plural	annaretis	annaremini
3. Person Plural	annarent	annarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annaverim	—
2. Person Singular	annaris, annaveris	—
3. Person Singular	annaverit	—
1. Person Plural	annaverimus	—
2. Person Plural	annaveritis	—
3. Person Plural	annaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	annavissem	—
2. Person Singular	annavisses	—
3. Person Singular	annavisset	—
1. Person Plural	annavissemus	—
2. Person Plural	annavissetis	—
3. Person Plural	annavissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	annare	annavisse
Passiv	annari, annarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	annaeum, anna, sequanna	annare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	annate	annamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	annato	annator
3. Person Singular	annato	annator
2. Person Plural	annatote	—
3. Person Plural	annanto	annantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Substantiv

	Singular	Plural
Nominativ	annio	annia
Genitiv	—	—
Dativ	annio	—
Akkusativ	—	annia
Ablativ	annio	—
Vokativ	annio	annia

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum